Dag to av årets første samling i DKL fekk vi nye utfordringar å overvinne. Eg, Rasmus og Ådne bega oss ut på djupt vatn når vi skulle ta eit dykk i dei sosiale media sine verkemiddel og funksjonar. Ta ein kik og sjå kva vi fann av digitale skattar:
Samanlikning av tre sosiale medier
fredag 13. januar 2012
torsdag 12. januar 2012
Sosial web 1
Dette innlegget er ei øvingsoppgåve i samband med 1. samling. Her skal eg, Rasmus og Ådne diskutere fordelar og ulempar ved bruk av slike nettsamfunn, samt utfordringar og moglegheiter knytt til ein pedagogisk samanheng. Vi tek føre oss Del&Bruk (d&b), Facebook og twitter.
D&B
Negativt: Vi tykkjer det er uoversikteleg. Oppsettet er rotete og vanskeleg å forstå. Dermed verkar det heile lite brukarvenleg, noko som er svært uheldig for d&b då konkurransen kring sosiale mediar er stor.
Positivt: Lærar og pedagogar kan dele både erfaringar og tips om t.d. undervisning, noko som nærar til læring blant lærarar.
Facebook
Negativt: For mykje reklame, samt freistingar som spel og andre applikasjonar som distraherar eleven vekk frå undervisninga. Då eg gjekk på skulen sendte vi lappar for å kommunisere med kvarandre, gjerne om lite skulerelevante tema, utan at læraren skulle merke det. Dette var ulovleg. Dagens elevar har det lettare då ein kan nytte chaten på facebook til å overlevere "hemmelige meldingar". Facebook-chat kan dermed tolkast i negativ retning.
Positivt: Dei fleste har facebook noko som gjer det til ein stor sosial arena der alle kan delta om noko felles, i regi av læraren. Oversiktleg og brukarvennleg oppsett. Facebook er også eit godt redskap for å lage og lagre digitale fotoalbum. Ein kan også ha videosamtala gjennom facebook, og facebook-kontoen kan ein nytte til å logge inn på t.d. nettbank og spotify.
Twitter
Negativt: Det er ikkje like utvbreidt som facebook, og det er vansklegare å chatte og føre samtalar med andre personar då det ikkje er nokon chat-funksjon. Ein kan berre komentere på andre sine statusoppdateringar, då det er meir eit medie for synspunkt og meiningar.
Positivt: Du kan følgje kjendisar, bedrifter og ord som kan ha ein pedagogisk effekt. Kanskje kan ein følgje lokale bedrifter i faget Utdanningsval?
Ingen av desse sosiale media er perfekte, og det er slik det skal vere. Ein skal måtte utforske litt forskjellig for å finne den beste. Som lærar bør du då finne deg eitt slikt medie som du vel å bruke i di undervisning.
D&B
Negativt: Vi tykkjer det er uoversikteleg. Oppsettet er rotete og vanskeleg å forstå. Dermed verkar det heile lite brukarvenleg, noko som er svært uheldig for d&b då konkurransen kring sosiale mediar er stor.
Positivt: Lærar og pedagogar kan dele både erfaringar og tips om t.d. undervisning, noko som nærar til læring blant lærarar.
Negativt: For mykje reklame, samt freistingar som spel og andre applikasjonar som distraherar eleven vekk frå undervisninga. Då eg gjekk på skulen sendte vi lappar for å kommunisere med kvarandre, gjerne om lite skulerelevante tema, utan at læraren skulle merke det. Dette var ulovleg. Dagens elevar har det lettare då ein kan nytte chaten på facebook til å overlevere "hemmelige meldingar". Facebook-chat kan dermed tolkast i negativ retning.
Positivt: Dei fleste har facebook noko som gjer det til ein stor sosial arena der alle kan delta om noko felles, i regi av læraren. Oversiktleg og brukarvennleg oppsett. Facebook er også eit godt redskap for å lage og lagre digitale fotoalbum. Ein kan også ha videosamtala gjennom facebook, og facebook-kontoen kan ein nytte til å logge inn på t.d. nettbank og spotify.
Negativt: Det er ikkje like utvbreidt som facebook, og det er vansklegare å chatte og føre samtalar med andre personar då det ikkje er nokon chat-funksjon. Ein kan berre komentere på andre sine statusoppdateringar, då det er meir eit medie for synspunkt og meiningar.
Positivt: Du kan følgje kjendisar, bedrifter og ord som kan ha ein pedagogisk effekt. Kanskje kan ein følgje lokale bedrifter i faget Utdanningsval?
Ingen av desse sosiale media er perfekte, og det er slik det skal vere. Ein skal måtte utforske litt forskjellig for å finne den beste. Som lærar bør du då finne deg eitt slikt medie som du vel å bruke i di undervisning.
Sosialt web - Ein digital arena for mobbing?
Jula er over og eit nytt semester er i gang. Det første innlegget er ifrå den første samlinga der temaet var sosial web.
Hontvedt (2008) definerer sosialt web som ein stad på Internett for produksjon, deling, distribusjon av informasjon og medieinnhald.
Eit anna begrep som vert brukt om dette, er altså "Web 2.0". Dette begrepet innebærer ikkje nokon ny versjon av internett, men viser til at brukarar og utviklarar har byrja å sjå på nettet på ein ny måte.
Sosiale medier er til dømes Nettby, Blink, Twitter og Facebook. Sistnemte er ein nettstad som gir moglegheit for sosial interaksjon over nett, ved bruk av digitale verkty. Her kan brukerane sende kvarandre mail, chatte, dele bilete, opprette statusoppdateringar, og på denne måten bli kjent med andre, samt halde kontakt med gamle kjente.
På forelesninga vart det diskutert i kor stor grad dei sosiale media er føremålstenlege for undervisninga. I fylgje Peder Haug har ikkje facebook noko å gjere i klasserommet, medan andre igjenn meinar sosiale medier som facebook er framtida, og dermed ikkje bør eksluderast frå undervisninga. Personleg er eg einig med Peder Haug, da Facebook byr på mange fristelsar som kan styre elevens konsentrasjon vekk ifrå undervisninga.
På forelesninga vart det også teke opp eit omfattande sosialt problem knytt til sosiale medier, nemleg digital mobbing. Sosiale medier byr på mykje positivt, men blir også ein ny arena for mobbing, til fordel for mobbaren då det ikkje alltid er like lett å oppdage mobbinga. Mobbaren kan bortimot vere anonym, og mobbinga skjer på ein arena der dei voksne ikkje har like stor kontroll.
Eg meinar denne debatten er langt viktigare og bør ha meir fokus, enn spørsmålet om korleis ein kan nytte sosiale medier i ein pedagogisk samanheng.
Hontvedt (2008) definerer sosialt web som ein stad på Internett for produksjon, deling, distribusjon av informasjon og medieinnhald.
Eit anna begrep som vert brukt om dette, er altså "Web 2.0". Dette begrepet innebærer ikkje nokon ny versjon av internett, men viser til at brukarar og utviklarar har byrja å sjå på nettet på ein ny måte.
Sosiale medier er til dømes Nettby, Blink, Twitter og Facebook. Sistnemte er ein nettstad som gir moglegheit for sosial interaksjon over nett, ved bruk av digitale verkty. Her kan brukerane sende kvarandre mail, chatte, dele bilete, opprette statusoppdateringar, og på denne måten bli kjent med andre, samt halde kontakt med gamle kjente.
På forelesninga vart det diskutert i kor stor grad dei sosiale media er føremålstenlege for undervisninga. I fylgje Peder Haug har ikkje facebook noko å gjere i klasserommet, medan andre igjenn meinar sosiale medier som facebook er framtida, og dermed ikkje bør eksluderast frå undervisninga. Personleg er eg einig med Peder Haug, da Facebook byr på mange fristelsar som kan styre elevens konsentrasjon vekk ifrå undervisninga.
På forelesninga vart det også teke opp eit omfattande sosialt problem knytt til sosiale medier, nemleg digital mobbing. Sosiale medier byr på mykje positivt, men blir også ein ny arena for mobbing, til fordel for mobbaren då det ikkje alltid er like lett å oppdage mobbinga. Mobbaren kan bortimot vere anonym, og mobbinga skjer på ein arena der dei voksne ikkje har like stor kontroll.
Eg meinar denne debatten er langt viktigare og bør ha meir fokus, enn spørsmålet om korleis ein kan nytte sosiale medier i ein pedagogisk samanheng.
fredag 18. november 2011
Rekneark - Ein digital verden full av moglegheiter
Mitt fyrste minne av Microsoft Excell strekk seg heilt tilbake til 2005 då eg byrja med økonomi på Allmenn. Eg tykte dette var eit vanskeleg og lite brukarvenleg program. Dette var kanskje ein litt rask og fordomsfull dom godt påverka av frustrasjon og demotiverte medelevar, samt ein lærar med begrensa kompetanse på både det pedagogiske og teknologiske plan. Eg ville 6 år seinare, då eg gjekk matematikk på lærarskulen, sjå at det var ikkje programmet det var noko gale med, då ein berre må "trykke på dei rette knappane", bokstavleg tala.
Eg, som mange andre, vart overraska då eg høyrde om fleire rekneark enn Excell da dette programmet følger med i Microsoft Office pakka saman med kjende program som Word og Powerpoint. Eg er ikkje kjend med andre rekneark som Open Office Calc og Google Spreadsheet. Desse er da, i motsetnad til Excell, gratis og dermed veldig aktuelle å nytte i skulesamanheng der ressursane kan vere begrensa.
Som sagt var mitt første møte med rekneark så seint som på vidargåande. Eg meinar dette er for seint då ein da berre har eitt år på seg å lære seg dette avanserte programmet. Ein kan gjerne introdusere dette for elevar allereie på barneskulen, men ein må vere obs. på å ikkje legg lista for høgt. Det kan vere nok at elevane får leike seg med reknearket, som å prøve ut addisjon og substraksjon. Faren med rekneark, sett i frå eit matematisk perspektiv, er bruken av = teiknet. Dette betyr jo at den høgre sida av = er lik venstra sida. Dette er ikkje eit operasjonellt verkty som betyr "svaret blir", slik som i ein kalkulator. Og i Excell nyttar ein = teiknet på ein heilt annan måte att, der ein må byrje reknestykket i cella med = for å få til ei utrekning. Det er altså viktig å vere klar på at = teiknet betyr det "det same som" og ikkje "svaret blir", for når ein til dømes jobbar med algebra må ein tenkje at: a + 2 = b - 1. For å forstå dette utrykket må ein vere kapabell til å sjå på = teiknet som "det same som" og ikkje eit operasjonellt verkty.
Vidare er det i fylgje Kunnskapsløftet (LK06) ei av dei fem grunnleggjande ferdigheitene å kunne bruke digitale verkty. Dette betyr at undervisninga i alle fag skal bestå av digitale verkty. Ein kan kanskje tenkje at dette er umogleg i praktiske fag som kroppsøving, men dette er berre opp til lærarens kreativitet. Ein kan til dømes føre treningsdagbok i Excell over eit gitt tidsrom i til dømes styrketrening, og sjå korleis prestasjonane forandrar seg frå veke til veke.
Eg, som mange andre, vart overraska då eg høyrde om fleire rekneark enn Excell da dette programmet følger med i Microsoft Office pakka saman med kjende program som Word og Powerpoint. Eg er ikkje kjend med andre rekneark som Open Office Calc og Google Spreadsheet. Desse er da, i motsetnad til Excell, gratis og dermed veldig aktuelle å nytte i skulesamanheng der ressursane kan vere begrensa.
Som sagt var mitt første møte med rekneark så seint som på vidargåande. Eg meinar dette er for seint då ein da berre har eitt år på seg å lære seg dette avanserte programmet. Ein kan gjerne introdusere dette for elevar allereie på barneskulen, men ein må vere obs. på å ikkje legg lista for høgt. Det kan vere nok at elevane får leike seg med reknearket, som å prøve ut addisjon og substraksjon. Faren med rekneark, sett i frå eit matematisk perspektiv, er bruken av = teiknet. Dette betyr jo at den høgre sida av = er lik venstra sida. Dette er ikkje eit operasjonellt verkty som betyr "svaret blir", slik som i ein kalkulator. Og i Excell nyttar ein = teiknet på ein heilt annan måte att, der ein må byrje reknestykket i cella med = for å få til ei utrekning. Det er altså viktig å vere klar på at = teiknet betyr det "det same som" og ikkje "svaret blir", for når ein til dømes jobbar med algebra må ein tenkje at: a + 2 = b - 1. For å forstå dette utrykket må ein vere kapabell til å sjå på = teiknet som "det same som" og ikkje eit operasjonellt verkty.
Vidare er det i fylgje Kunnskapsløftet (LK06) ei av dei fem grunnleggjande ferdigheitene å kunne bruke digitale verkty. Dette betyr at undervisninga i alle fag skal bestå av digitale verkty. Ein kan kanskje tenkje at dette er umogleg i praktiske fag som kroppsøving, men dette er berre opp til lærarens kreativitet. Ein kan til dømes føre treningsdagbok i Excell over eit gitt tidsrom i til dømes styrketrening, og sjå korleis prestasjonane forandrar seg frå veke til veke.
Samling 3, oppgåve 1 - Bruk av bilete
a) Sett at du fant eit bilete av nokre born på ei privat heimeside, og vil bruke det som illustrasjon til noko du skriv om på Nettet: Kan du publisere det?
Så lenge du ikkje har fått tilatelse av den som har opphavsretten til biletet kan du ikkje bruke det. Det andre hensynet er personvernet, da det er tydeleg bilete av to barn.
b) Sett at dette var dine barn, men ein annan person hadde tatt biletet?
Du må framleis få klarsignal frå den som har oppahvsretten til biletet.
c) Sett at dette var dine barn, og du har teke biletet?
Om biletet inneheld støtande, ulovleg innahald (barneporografi) kan ein ikkje besitte det, eller publisere det. Dette er ikkje tilfellet her, men du må spørre ungane om lov dersom dei er over 15 år.
Så lenge du ikkje har fått tilatelse av den som har opphavsretten til biletet kan du ikkje bruke det. Det andre hensynet er personvernet, da det er tydeleg bilete av to barn.
b) Sett at dette var dine barn, men ein annan person hadde tatt biletet?
Du må framleis få klarsignal frå den som har oppahvsretten til biletet.
c) Sett at dette var dine barn, og du har teke biletet?
Om biletet inneheld støtande, ulovleg innahald (barneporografi) kan ein ikkje besitte det, eller publisere det. Dette er ikkje tilfellet her, men du må spørre ungane om lov dersom dei er over 15 år.
Opphavsrett - Til glede og besvær
Fredag 18. November lærte vi om opphavsrett. Måla for timen var å ha grunnleggande innsikt i opphavsrett ved didaktisk bruk av IKT, innsikt i kva hensyn ein må ta ved publisering til Internett og kompetanse til å vegleie andre om opphavsrett. I Noreg kan ein bli stillt til retten om ein forbryt seg på opphavsrettlova. Kjell drog paralellar til USA der advokatar spesialiserer seg på dette området, då ein kan bli saksøkt over ein lav sko på dette området.
Kjell viste oss begge konsekvenssidene ved lova. Den tvingar oss til å ta nokre omvegar når vi jobbar med samansette tekstar i skulen, men den vernar om oss, både personsikkerheit og juridiske eigerett for det vi sjølv har laga. Lova er her for oss.
LOVA:
Kjell viste oss begge konsekvenssidene ved lova. Den tvingar oss til å ta nokre omvegar når vi jobbar med samansette tekstar i skulen, men den vernar om oss, både personsikkerheit og juridiske eigerett for det vi sjølv har laga. Lova er her for oss.
LOVA:
Du har lov til å bruke kva som helst foto til kva som helst, når som helst, så lenge du har fått tillatelse fra den som har opphavsrett til fotoet.
”Eneretten til eit foto varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevell minst 50 år fra utløpet av det år bildet blei laga.
FARE!
Om du publiserer eit klassebilete, og det tilfeldigvis er born i klassa som ikkje skal "finnast" og det skjer noko alvorleg med dette barnet, ligg du som publiserte biletet tynt ann.
Visse type bilete er ulovleg å besitte eller publisere fordi dei av ulike årsaker er eksplisitt unndratt offentligheita, som t.d. barnepornografi.
Visse mediefiler har innhald som rammast av straffelovgivinga.
torsdag 17. november 2011
3. Samling: Skype, Mindomo og Smartboard
Denne 3. og siste samlinga lærte vi fyrste dagen/kvelden vi om Skype (IP-telefoni), Mindomo (eit program for kreasjon av digitale tankekart) og digitale tavler (smart board).
Skype er eit dataprogram som brukast til IP-telefoni. Det vil seie at brukaren kan installere Skype på datamaskina, for så å opprette ein gratis brukerkonto. Deretter søker ein seg fram til kontoen til den personen ein vil ringe. Ein er altså avhengig av at den ein vil ringe har registrert ein skype-konto. Han må også vere pålogga Skype for å ta imot samtalen. Om personane som ringar kvarandre har web-kamera kan ein føre ein videosamtale, og dermed sjå kvarandre medan ein snakkar. Sidan samtalen skjer over Internett, er det ingen tilkoblingsavgift, ingen minuttpris og ingen abonnementskostnader. Skype blir dermed eit meget rimelig alternativ sammenlikna med vanlige telefonsamtalar. I tillegg til at brukerne kan ringe til kvarandre, har programmet også funksjonalitet for meldingsformidling, filoverføring, videosamtaler osv.
Mindomo er eit program der brukarane kan lage, sjå og dele tankekart over nettet. Programmet er gratis og kan vere eit godt hjelpemiddel for elevar som skal skrive ein stil eller andre store oppgåver. At dette skjer teknologisk er positivt med tanke på at ein har uendeleg med plass å skrive på, medan eit tankekart i konkret, fysisk kontekst er begrensa på eit A4-ark. Ein kan også dele dette kartet med andre, noko som er nyttig og til stor hjelp for mange. Ulempa kan vere at ein er avhengig av PC og ikkje minst internett. Det er ikkje alltid like god internettilkopling alle stadar, og sidan dette er eit program som er avhengig av eit nettverk kan dette vere ein ankileshel hos programmet.
Den digitale tavla (smartboard) er ei kvit tavle som er avhengig av ein videokanon (verdi 5000 kr.) som lyser på tavla. Då forvandlar den kvite livlause tavla seg til noko liknande ein dataskjerm. Ein nyttar tavla som ein touchscreen, i prinsippet same som ein iphone. Smartboardet har mange moglegheiter. Ein kan mellom anna nytte programmet SMART Notebook, eit program som høver seg godt i ei pedagogisk samanheng. Her har ein tilgang til mange ulike reiskap som ein kan bruke i undervisninga for å gjere den informativ, variert og engasjerande. Ein kan til dømes drage fram ei digital gradskive og måle vinklar, laste opp bilete, film og andre filer og dokumenter, bruke ein konkret penn som gir eit digital avtrykk på skjermen, nett som om ein hadde bruk ein ekte penn og teikna på tavla.
Skype er eit dataprogram som brukast til IP-telefoni. Det vil seie at brukaren kan installere Skype på datamaskina, for så å opprette ein gratis brukerkonto. Deretter søker ein seg fram til kontoen til den personen ein vil ringe. Ein er altså avhengig av at den ein vil ringe har registrert ein skype-konto. Han må også vere pålogga Skype for å ta imot samtalen. Om personane som ringar kvarandre har web-kamera kan ein føre ein videosamtale, og dermed sjå kvarandre medan ein snakkar. Sidan samtalen skjer over Internett, er det ingen tilkoblingsavgift, ingen minuttpris og ingen abonnementskostnader. Skype blir dermed eit meget rimelig alternativ sammenlikna med vanlige telefonsamtalar. I tillegg til at brukerne kan ringe til kvarandre, har programmet også funksjonalitet for meldingsformidling, filoverføring, videosamtaler osv.
Mindomo er eit program der brukarane kan lage, sjå og dele tankekart over nettet. Programmet er gratis og kan vere eit godt hjelpemiddel for elevar som skal skrive ein stil eller andre store oppgåver. At dette skjer teknologisk er positivt med tanke på at ein har uendeleg med plass å skrive på, medan eit tankekart i konkret, fysisk kontekst er begrensa på eit A4-ark. Ein kan også dele dette kartet med andre, noko som er nyttig og til stor hjelp for mange. Ulempa kan vere at ein er avhengig av PC og ikkje minst internett. Det er ikkje alltid like god internettilkopling alle stadar, og sidan dette er eit program som er avhengig av eit nettverk kan dette vere ein ankileshel hos programmet.
Den digitale tavla (smartboard) er ei kvit tavle som er avhengig av ein videokanon (verdi 5000 kr.) som lyser på tavla. Då forvandlar den kvite livlause tavla seg til noko liknande ein dataskjerm. Ein nyttar tavla som ein touchscreen, i prinsippet same som ein iphone. Smartboardet har mange moglegheiter. Ein kan mellom anna nytte programmet SMART Notebook, eit program som høver seg godt i ei pedagogisk samanheng. Her har ein tilgang til mange ulike reiskap som ein kan bruke i undervisninga for å gjere den informativ, variert og engasjerande. Ein kan til dømes drage fram ei digital gradskive og måle vinklar, laste opp bilete, film og andre filer og dokumenter, bruke ein konkret penn som gir eit digital avtrykk på skjermen, nett som om ein hadde bruk ein ekte penn og teikna på tavla.
Abonner på:
Innlegg (Atom)